Underernæring


Er du over 50? Feil- og underernæring: Så mye mer enn antall kalorier du spiser

Endelig er det fokusert på underernæring på alders- og sykehjem. Ifølge tall fra Helsedir. var det i 2020 36,3 prosent av hjemmeboende, som mottar helsetjenester i hjemmet (67 år og eldre) og 44,4 prosent av beboere på sykehjem i alderen 67 år og eldre, som hadde risiko for underernæring1.Her finnes det trolig store mørketall, ikke minst hos middelaldrende i aldersgruppen 50-67 år. Kartlegging av ernæringsstatus er absolutt viktig, men ernæring er mye mer enn hvor mange kalorier vi spiser. Alle trenger god og næringsrik mat, men også mat som stimulerer sansene, hyggelige rammer rundt måltidene, slik at man har lyst å spise maten man enten tilbereder selv eller får servert. Men i tillegg må maten man spiser bli spaltet og tatt opp optimalt for å ha helsemessig glede av den.
Med økende alder reduseres kroppens evne til å oppta og nyttiggjøre seg av viktige næringsstoffer. For å forstå dette må vi først forstå hvordan fordøyelsen vår fungerer.

Fedon Lindberg, lege

Når vi spiser, tygger vi først maten og dermed blir den oppdelt i langt mindre biter. Dette fører til at den får større total overflate. Den kommer da i kontakt med ulike safter og stoffer fra munn, magesekk, bukspyttkjertel, galle og tynntarm, som sørger for at karbohydrater, proteiner og fett blir brutt ned og tatt opp fra tolvfingertarmen.

De fleste fordøyelsesenzymer produseres i bukspyttkjertelen. Når maten ikke blir spaltet optimalt, blir den heller ikke fordøyet og tatt opp optimalt. Halvfordøyede matvarer bidrar til feil- og underernæring, men kan trigge matintoleranser og skape betennelse lokalt i tarmen, men også ellers i kroppen.

Aldersrelaterte endringer er velkjente i andre organer som lever, nyre og tarm. Det gjelder også bukspyttkjertelen (pankreas). Sistnevnte får nedsatt funksjon allerede fra 50 årene, som forverres med økende alder, også hos friske individer uten noen mage- og tarmsykdom.

Når det ikke produseres og skilles ut nok fordøyelsesenzymer fra pankreas (dette kalles «Eksokrin Pankreas Insuffisiens» eller EPI), kan det medføre nedsatt næringsopptak og kronisk betennelse i tarmen og på sikt ganske omfattende og alvorlige konsekvenser for helsen. Dette kan skje hos noen i ung alder og ved noen sykdommer, men nesten alle får redusert produksjon av fordøyelsesenzymer med økende alder. De vanligste symptomene kan være løs mage og økt fett i avføringen, magesmerter og vekttap. På sikt kan det medføre feil- og underernæring av essensielle næringsstoffer som protein, men også underskudd av fettløselige vitaminer (A, D, E, K). Alt dette kan føre til bl.a. redusert bentetthet, men også problemer med immunsystemets funksjon mm.

En enkel avføringstest- som fastleger kan rekvirere- kan avdekke EPI. Den heter elastase-1 test. Dersom den avdekker for lite enzymer, kan tilskudd av enzymer hjelpe fordøyelsen og næringsopptak.

En studie i Tyskland viste hvor vanlig EPI var hos dem over 50 år (gjennomsnitt 62 år). Man målte enzymfunksjon hos alle over 50 som var inne til årlig helsekontroll. En av ni hadde EPI. Det var dobbelt så mange av de på 70 år i forhold til 50 år.Tilstanden er sterkt underdiagnostisert i Norge, fordi folk og fastleger ikke er klar over problemet.3

Ved bekreftet EPI er behandlingen enkel. Den består av tilskudd av bukspyttkjertelenzymer og kan bidra til sunn aldring. Er du over 50 kan det være fornuftig å ta en elastasetest særlig ved symptomer på "irritabel tam", som oppblåsthet, løs mage og magesmerter.

Kan du ha problemer med bukspyttkjertelen? Ta fordøyelsestesten her

Referanser

1: Underernæring – Helsedirektoratet
https://www.helsedirektoratet.no/tema/underernaering

2: Rothenbacher D, Löw M, Hardt P. D., et al,  Prevalence and determinants of exocrine pancreatic insufficiency among older studies: Results of a population-based study. Scandinavian Journal of Gastroenterology 2005;40: 697-704.

3: Trond Engjom, Anne Waage, Dag Home et al, Kronisk pankreatitt – utredning og behandling, Tidsskr Nor Legeforen, 05.02.2018


CRE-2022-1100_NO 01/2023


alt

HAR DU NOK FORDØYELSESENZYMER?

Aminosyrer koples sammen som perler på en snor, til korte peptidkjeder eller lengre proteiner. Noen slike peptider kalles bioaktive peptider fordi de operere som levende enzymer eller sakser som kan kappe opp koplinger i maten du spiser. Noen slike enzymer har råvarene med seg selv, andre sakser er det kjertlene i kroppen din som produserer.

alt

MAGEPROBLEMER OG FORDØYELSESENZYMER

For noen kan magetrøbbel skyldes mangel på fordøyelsesenzymer. Fordøyelsesenzymer hjelper kroppen til å ta opp næring. Hvis kroppen ikke har tilstrekkelig med slike enzymer kan dette føre til mageproblemer. Det finnes heldigvis hjelp å få. I magasinet Allers 29/2018 ble det skrevet en artikkel som omhandler dette tema;

alt

DE VIKTIGE FORDØYELSESENZYMENE

Fordøyelsesenzymer spiller en viktig rolle i å spalte maten vi spiser til mindre bestanddeler som kan tas opp fra tarmen. De fleste fordøyelsesenzymer produseres i bukspyttkjertelen
Dersom man ikke produserer nok fordøyelsesenzymer i bukspyttkjertelen trenger man tilskudd av enzymer.
En enkel test hos legen kan avdekke dette.
Les denne artikkelen av Fedon Lindberg om de viktige fordøyelsesenzymene.