Hva er IBD diagnosen ulcerøs kolitt?

Ulcerøs kolitt starter først med en kronisk inflammasjon i tykktarmen. Grunnen til at inflammasjon betegnes som kronisk er fordi den har en tendens til å komme tilbake. Er inflammasjonen begrenset til et område lenger ned enn tykktarmen, nærmere endetarmen, kalles inflammasjonen proktitt. Sykdommen starter ofte i endetarmen og strekker seg oppover i tykktarmen i varierende grad.

De fleste mennesker som er diagnostisert med ulcerøs kolitt kan føle seg bra og leve et aktivt liv. Betennelsen er kronisk, men symptomene varierer.

Hvor vanlig er sykdommen?

Hvert år er det ca. 600 nye som får diagnosen ulcerøs kolitt. Sykdommen rammer ofte yngre og vanlig sykdomsdebut er 20-35 år.

Hvorfor får en ulcerøs kolitt?

Årsaken til inflammatoriske tarmsykdommer er ikke fullstendig kartlagt. En kombinasjon av arv- og miljøfaktorer kan være en årsak. En form for påvirkning fra en eller flere faktorer, som for eksempel matens tilsetningsstoffer, kosthold, bakterier eller andre mikroorganismer ses på som de mest nærliggende forklaringene.

Skader på tarmslimhinnen på grunn av ulike legemidler eller andre faktorer kan også være av betydning for noen pasienter.

Disse mulige årsakene forstyrrer den normale reguleringene av immunforsvaret i tarmen og gir en økt inflammatorisk aktivitet i tarmveggen.

Arvelige faktorer viser å spille en rolle for at inflammasjonen skal utløses hos noen pasienter. Det er mulig IBD-sykdommenes utbrudd er en sammensetning av en rekke ulike faktorer, der enkelte personer muligens er mer mottakelige sammenliknet med andre.

Hvilke ubehag er knyttet til ulcerøs kolitt?

Ved et tilbakefall hovner tarmslimminen opp og den blir skjør og blør lett. Hvor syk en blir er avhengig av hvor stor del av tarmen som er inflammert. Jo mer utbredt inflammasjonen er, desto løsere blir avføringen. I blant kommer de bare litt blod og slim og ingen egentlig avføring ved tarmtømming.

I perioder mellom tilbakefall av ulcerøs kolitt kan en være mer eller mindre uten symptomer og ubehag.

Vanlige symptomer ved ulcerøs kolitt

• Diaré
• Blod i avføringen
• Slim i avføringen
• Hyppig avføringstrang
• Diffuse magesmerter, vondt i magen
• Generell sykdomsfølelse, ubehag i andre kroppsdeler
• Vektnedgang
• Feber

Noen symptomer kan forekomme andre steder enn tarmen. Leddplager er vanlig og det kan oppleves som diffus verk i hender, håndledd eller knær og føtter. Leddbesvær er vanligvis forbundet med hvor syk en er i tarmen og hvor utbredd inflammasjonen er. Leddbesvær kan være første tegn på et tilbakefall, en oppblussing av inflammasjonen.

Symptomer fra øye og hud er vanlig. Leversykdom kan også forekomme.

Diagnose av ulcerøs kolitt.

Kikkertundersøkelse (endoskopi) brukes for å stille diagnosen. Ved hjelp av denne undersøkelsen kan en se sykelige forandringer av tarmslimhinnen og ta vevsprøver (biopsier) som bidrar til diagnose.

Blodprøver gir ofte nyttig tilleggsinformasjon. En avføringsprøve for å vurdere sykdomsaktiviteten er også vanlig.

I ca. 10% av tilfellene er det vanskelig å skille mellom ulcerøs kolitt og Crohns sykdom (inflammasjon i tynntarmen) ettersom mange av symptomene er like. Det betyr at diagnosen kan endres.

Sykdomsforløp ved ulcerøs kolitt

Ulempen med ulcerøs kolitt er at den kommer ofte smygende. Vanligvis er det kortvarige, akutte oppblussinger etterfulgt av lengre perioder med mindre ubehag eller fullstendig symptomfrihet.

Enkelte opplever en rask sykdom og blant disse får noen et vanskelig sykdomsbilde. Den lille gruppen har som regel en inflammasjon som involverer hele tykktarmen. Hvordan sykdommen vil utvikle seg for hvert enkelt individ er ofte vanskelig å forutsi. Ett langsomt forløp og jo lenger tid det tar før fullstendig utbrudd fra debut, jo bedre er prognosen.

Behandling av ulcerøs kolitt

Legemiddelbehandling

Ettersom en aldri kan bli helt friskt fra ulcerøs kolitt er målet å holde sykdommen under kontroll ved hjelp av ulike legemidler.

Ved et tilbakefall brukes legemiddel for å fjerne inflammasjonen. Hvilke legemiddel en får avhenger av tilbakefallets alvorlighetsgrad og utbredelse. Det finnes ikke en bestemt legemiddelbehandling uten at graden av symptomer og øvrige forhold styrer valg av behandling.

Får å reduserer risikoen for tilbakefall, kan en få vedlikeholdsbehandling med antiinflammatorisk legemiddel.

Når sykdommen er i en rolig fase kan de fleste pasientene ha det forholdsvis bra. Enkelte ganger kan det være behov for tarmregulerende fiberrikt middel for at avføringen skal få en normal eller nesten normal konsistens.

Kirurgisk behandling

De fleste med ulcerøs kolitt har ikke behov for en operasjon. I noen tilfeller er det ikke nok med legemiddelbehandling for å holde inflammasjonen under kontroll og det kan da være nødvendig med kirurgi. Den vanligste teknikken er å legge en bekkenreservoar. En konstruerer da en beholder av en bit av tynntarmen som kobles til endetarmsåpningen. Avføringen ledes dermed den vanlig veien og man beholder evnen til å tømme tarmen.

Et annet alternativ er en stomi. Det betyr at en får en «pose på magen», enten for å midlertidig avlaste tarmen eller som en permanent løsning. Hvilken metode som passer best er individuelt og de ulike alternativene diskuteres med ansvarlig lege for kirurgi.