Kvinner over femti år er mer utsatt for mikroskopisk kolitt sammenliknet med menn. Kolitt betyr inflammasjon i tykktarm (kolon=tykktarm). Sykdommer kalles mikroskopisk kolitt fordi det er ikke alltid man kan se at noe er galt ved skopi. Derfor er det viktig å ta vevsprøver. Betegnelsen mikroskopisk kolitt er et samlebegrep for to sykdommer; kollagen kolitt og lymfocyttær kolitt.
Hvordan kan man finne ut om man har mikroskopisk kolitt?
Har du hatt en runde med løs diaré daglig i minst fire uker er det mulig du har mikroskopisk kolitt. Da bør du ta kontakt med lege, som igjen kan sende deg til en spesialist i fordøyelsessykdommer. Spesialisten kan bekrefte diagnosen ved å ta vevsprøver fra tykktarmen. Dette gjøres via videooptikk (koloskopi). Koloskopet, en bøyelig slange, føres inn i tykktarmen. Ved hjelp av en tang tas det ca.
2 mm vevsprøver (biopsier) fra ulike deler av tykktarmen.
En koloskopi er en rutineundersøkelse de fleste mener er relativ smertefri. Selve prøvetakingen i tarmen gjør ikke vondt, men instrumentet som brukes under koloskopien kan gjøre at en kjenner litt forbigående ubehag. Vevsprøvene sendes til en patolog for undersøkelse under mikroskop.