Crohns sykdom

Crohns sykdom er en kronisk betennelsessykdom i fordøyelseskanalen. I tillegg til ulcerøs kolitt og proktitt er Crohns sykdom en av de vanligste IBD diagnosene.

Last ned pdf
Skriv ut

Forkortelsen IBD kommer fra det engelske «Inflammatory Bowel Diseases» og er et samlebegrep for kronisk betennelsessykdommer i fordøyelseskanalen. Grunnen til at inflammasjonen betegnes som kronisk er fordi den har en tendens til å komme tilbake. Du kan lese om ulcerøs kolitt en av de andre vanlige IBD diagnosene her på mageguiden.

Sykdomsutbedringen er ofte flekkvis og alle deler av fordøyelseskanalen, fra munnhulen til endetarmen, kan rammes. Overgangen mellom tynn- og tykktarm er hyppigst angrepet. Inflammasjonen ved Crohns sykdom starter overfladisk i tarmslimminen med små sår. Ved mer omfattende inflammasjon blir sårene dypere og større. Etter en stund angripes (berøres) selv de dypere lagrene i tarmveggen som hovne og blir stive. I det stadier kan fortrengninger oppstå i tarmen. Mange ganger er tarmen angrepet på flere steder og til friske områder kan finnes mellom kortere eller lenger partier av den inflammerte tarmen.

Hvor vanlig er sykdommen?

I Norge er det et sted mellom 2-300 nye som får diagnosen. Den vanligste debutalder er mellom 15 og 25 år.

Hvorfor får en Crohns sykdom?

Årsaken er ikke kjent. Sannsynligvis skyldes det en kombinasjon av arv- og miljøfaktorer. En mulig årsak er at det er en forstyrrelse i kroppens eget forsvarsmekanisme (immunsystem). Det er en arvelig, genetisk, disposisjon forbundet med Crohns.

Crohns sykdom – typiske symptomer

Inflammasjonen og forandring i tarmsystemet som inflammasjonen forårsaker kan gi ulike symptomer. Symptomene kan mange ganger komme smygende over en lengre tid, ikke sjelden i løpet av flere måneder.

De vanligste tegnene på Crohns sykdom:

  • Diaré, ubehag med løs avføring, ofte grøtformet diaré, flere ganger per døgn, i blant også om natten
  • Magesmerter, ofte nederst på høyre side av magen
  • Redusert appetitt
  • Vekttap
  • Feber, kortvarige episoder med høye ferietopper eller langvarig lett feber
  • Generell sykdomsfølelse og redusert allmenntilstand
  • Trøtthet
  • Avføringen kan inneholde blod, men må ikke gjøre det. Blod kan forekomme om inflammasjonen sitter i den siste delen av tykktarmen eller i endetarmen.
  • Barn kan vokse langsommere eller komme senere i puberteten
  • Smertefulle sår i gommen, i tannkjøttet eller på innsiden av kinnet er vanlig. De minner om sår som oppstår ved forkjølelse eller herpes.
  • Rødhet, mørkere misfarge, sprekker og tykke hudfolder i eller rundt analåpningen er vanlig
  • Fistel

En fistel er en unormal kanal fra anus eller endetarm til et hudområde i nærheten av anus. De fleste fistler starter i en kjertel i anal- eller endetarmsveggen. For eksempel kan byller omkring endetarmsåpningen danne fistler til huden eller endetarmen. En fistel kan oppstå som en følge av en betennelse. En fistel kan være smertefull, men ofte merker man ikke noe til den, annet enn litt puss eller blod i undertøyet.

I mer sjeldne tilfeller kan fistler oppstå mellom tynntarmen og bukveggen eller til andre organ som for eksempel urinblæren. Ca. 15 prosent av pasienter med Crohns sykdom opplever fistelubehag.

Kan andre organ enn magetarmkanalen utsettes for Crohns sykdom?

Smerter og stivhet i flere ledd og muskler er vanlige symptomer. Mer utalte hovne og røde ledd oppstår ganske sjeldent. Noen typer hudforandringer eller betennelse i regnbuehinnen (iris) er relativt sjeldne lidelser. I sjeldne tilfeller kan endringer i lever og galleveier utvikles.

Hvordan er sykdomsutviklingen?

Sykdomsforløpet ved Crohns er varierende fra person til person. Crohns sykdom utvikler i de fleste tilfeller perioder med økt inflammatorisk aktivitet, såkalte tilbakefall. Mellom tilbakefallene er det roligere. Vanligste er kortvarige, akutte tilbakefall etterfulgt av lengre perioder med mindre ubehag eller fullstendig symptomfrihet. En mindre andel av pasientene kan lider mer eller mindre konstant.

Hvordan stilles diagnosen for Crohns sykdom?

For å stille er sikker diagnose må legen i tillegg til å bedømme symptomer og kroppsundersøkelse gjøre en del andre undersøkelser. I blant kan det var vanskelig å skille Crohns sykdom fra den lignende betennelsen i fordøyelsessykdommen som kalles ulcerøs kolitt.

Utredningen som gjøres for å kartlegge diagnosen innebærer blant annet kikkertundersøkelse (endoskopi), der legen inspiserer tykktarmen og nederste delen av tynntarmen med en myk slange. Ved endoskopi kan det tas vevsprøver (biopsier) fra ulike tarmavsnitt som etter nærmere vurdering i mikroskopet kan bidra til diagnose. Et annet alternativ er kapselundersøkelse hvor pasienten svelger en liten kapsel som inneholder et kamera som fotograferer tarmens innside under passasjen. I blant tas røntgen (computertomografi=CT), ultralyd og magnetisk resonans (MR) med og uten kontrastmidler er også etablerte bildediagnostiske metoder til å kartlegge sykdomsutbedring og komplikasjoner ved Crohns sykdom.

Blodprøver gir ofte nyttig tilleggsinformasjon. En avføringsprøve for å vurdere sykdomsaktiviteten er også vanlig.

Behandling av Crohns sykdom

Ved aktiv sykdom gis en behandling for å dempe betennelsen. Målet er å fjerne betennelsen. For å forhindre at betennelsen blusser opp igjen gis vedlikeholdsbehandling. Behandlingen ved aktiv sykdom er ofte kurer eller lengre perioder med kortikosteroider eller andre immunhemmende medikamenter som methotrexat eller azatioprin. Biologiske legemidler er også mye brukt, spesielt for de med moderat til alvorlig sykdom. En del pasienter kan få vitaminmangel og har behov for kosttilskudd.

Kirurgisk behandling kan være nødvendig, spesielt når arrvev dannes og gir en permanent forsnevring. Målet er å fjerne så lite som mulig av tarmen. Enkelte pasienter med Crohns får en pose på magen, stomi. Ved fistler er det behov for kirurgisk behandling.

Behandlingsformer for
diagnoser